I dag fortsatte turen med sekken på ny full av proviant. Det ble en god etappe på omtrent 35 km med gåing kun på asfalt. Det går en del raskere å gå på asfalt, men føtter og knær blir ekstra såre.
Det ble en fin vandring langs Tunnsjøen før jeg slo opp teltet rett før broa til Gjersvika. Her fant jeg en fin skjermet plass hvor det ble et forfriskende kveldsbad.
Jeg merker at tiden går fort og at jeg har passert halvveis i turen, ivertfall tidsmessig. Det blir stadig lengre etapper og jeg er litt spent på om jeg klarer å holde tidsskjemaet jeg har satt. Jeg skal være tilbake i jobb 1. Oktober og må være hjemme før det. Enn så lenge er jeg positiv til å skulle rekke frem, men det er lite rom for uforutsette hendelser.
Det går mye tanker til kona Martine som står i det med skole og barn hjemme alene. Det er virkelig unikt at jeg har fått muligheten til denne turen og jeg føler meg heldig. Både for turen, men også at jeg kan glede meg til å komme hjem igjen til dem. Jeg får mye motivasjon til å stå i tunge tak når jeg vet at Martine står på ekstra for at jeg skal kunne være på tur. Tusen takk 😊
0 kommentarer