Dag 63 – Endelig tilbake på sti

Denne dagen ble den tyngste så langt på turen. Med lite mat og en rute som må være tegnet i blinde var jeg ganske så langt nede psykisk. Degen var preget av kontinuerlige små fjellrygger som aldri tok slutt. Ruta hentet fra UT.no skulle ofte ha meg tvers over stup og andre umulige hindringer. Resultatet ble uteolig mange høydemeter opp og ned.

Jeg var også helt tom for strøm på mobilen så det ble dårlig med både bilder og detaljorientering underveis.

Mot slutten av dagen traff jeg på en bro over elva som renner inn til Midtre Nesåvatnet. Her ligger det også en hytte som driver av Skorovas jakt og fiskerlag. Etter broa traff jeg endelig på merket sti. Det var nesten rørende fordi jeg var fryktelig utmattet etter lite mat og harde marsjer.

Det siste kilometerne til DNT hytta Finnkruhøtta gikk fort på den merka stien. Til tross for ganske lavt blodsukker så var humøret ganske bra. Når jeg kom frem til hytta så ble jeg møtte av ett hyggelig par, Anna og Morten. De hadde akkurat laget mat og skulle til å spise når jeg kom. Jeg ble bydd på mat sammen med dem og takket gledelig ja. Det var virkelig luksus. De disket opp med chili sin carne med søtpotet, guakamole, mango, frøknekkebrød og smør. Det var helt nydelig.

Kvelden ble tilbragt på hytta og vil spilte spill og hadde en hyggelig prat. Anna og Morten er i området i forbindelse med arbeid. De driver et sirkus «Plutselig sirkus» hvor de reiser mye rundt på skoler og diverse og holder forestillinger. Utrolig hyggelige folk.