I dag ble det nok en tung dag med trasking uten sti. Det regnet i perioder og den siste energibaren ble spist. Etter å ha gått langt i tungt terreng så var det vanskelig å holde humøret oppe uten ny energi iløpet av dagen.
Det er flott natur, men jeg innser at jeg trives best med merkede stier. Jeg vil nok ikke komme tilbake til denne nasjonalparken igjen.
Ruten jeg valgte vekslet mellom UT.no sin rute og egne vurderinger. Det virker som den offisielle ruta er helt tilfeldig tegnet. Den vil ha meg rett utfor stup og andre umulige områder. Det blir derfor ekstra mange krevende partier som må forseres.
Midt på dagen så kom jeg over to varder. Det var ingen andre resten av dagen og heller ingen stier så antar disse kan være svært gamle.
Da jeg nærmet meg Skjeldbreivatnet så skulle ruta gå igjennom skog. Her var det totalt ufremkommelig. Jeg hadde gått hele dagen i sikksakk for å prøve å holde ruta men ga til slutt opp. Jeg pløyde igjennom skogen til jeg kom på en traktorvei med noe merking for snøscooter.
Jeg kom til slutt frem til bilveien som jeg fulgte rundt Skjeldbreivatnet. Klokka ble nærmere 21:30 før jeg slo opp teltet. Det ble litt ekstra for å komme meg forbi gårdene langs vannet før jeg kom inn på en ny grusvei.
0 kommentarer