Med nyvaskede klærne og skinnende sol ble det en fin start på dagen. Første del av stien ble en del stigning i mye tett kratt. Etterhvert som jeg kom høyere opp ble det mer normalt fjellandskap med myrer, steinur og noen jordstier.
Etter noen timer fikk jeg endelig øye på villrein. På en fjellside var det kanskje 100 dyr samlet. Det var en god del kalver og dyreve virket å være på vakt.
Mot siste halvdel av etappen møtte jeg stadig flere rein. En flokk kom ganske nært og det var fint å få se dyrene på nærmere hold. Jeg ble overrasket over hvor spinkle disse reinene virker sammenlignet med tamteinen nordpå. Alle dyrene var tynne, både voksne dyr og kalvene. Det er tydelig at de ikke får i seg nok næring. Underveis på turen har det vært veldig mye helikopter i villmarksområdene. Dette i tillegg til trafikk av turgåere langs de merkede løypene.
Reinen er antakeligvis mye stresset grunnet mye forstyrrelser som igjen påvirket hvor mye de må forflytte seg og ro til spising. Jeg har hørt at reinen kan flytte seg flere kilometer når de først blir forstyrret. Av det jeg har sett så ser det ikke så lyst ut for fremtiden til villreinen med den eksponeringen den er utsatt for. Hvorvidt ulike motoriserte fartøy eller turgåere gjør størst skade kan diskuteres, men mine tanker går mot det første.
Terrenget har ellers vært fint med lite snø. Fremme på DNT hytta Sulebu møtte jeg ei tysk jente, Helena som også går Norge på langs. Hun hadde tatt en mer østlig rute via Rjukan for å unngå de verste snøområdene. Ellers var det flere hytter og det var folk også i de andre hyttene. Jeg var så heldig å få et eget rom denne natten. Det ble tatt tidlig kveld ettersom jeg må rekke frem til Tyinkrysset i morgen for å møte Martine. Vi skal tilbringe helgen sammen i en hytte vi har leid.
0 kommentarer