I dag gikk turen videre i strålende solskinn. Terrenget har vært ganske likt rundt hele Blåsjø. Mye snøflekker som må passeres, mye berg og ellers gode stier.
Jeg kom frem til DNT hytta Krossvatn på ettermiddagen. Også i dag er jeg den eneste på hytta. Det er tydelig at det er lite folk i disse traktene for tiden. Etter en titt i hytteboka fant jeg et notis fra da Benjamin og Liz gikk her i 2022 (Bror og svigersøster). Det var gøy å se.
Formen kjennes bra, men jeg blir fort solbrent til tross for både solkrem i faktor 50 og solhatt. I tillegg til dette går jeg i en «sun hoodie». Dette er en veldig tynn genser som puster godt, skal vistnok motvirke lukt og som først og fremst beskytter mot sola. Jeg innser at jeg må smøre meg enda hyppigere fremover. Solkrem er virkelig ingen favoritt i kombinasjon med svette, men det må til.
Etter en rask snack på hytta innser jeg at jeg føler for å gå videre i dag. Etterhvert viser det seg at det blir mer og mer snø. Over et område på 3-5 km er der mer vandring på snø enn på annet underlag. Med mye vind og steinete underlag blir det i kombinasjon få gunstige teltplasser. Jeg ender derfor opp med å gå nærmere 12 km ekstra etter Krossvatn. Jeg passerte et skit der metallet var vridd og knekt. Det er tydelig at det er mye vind til tider i disse fjellene.
Teltet blir slått opp rett nedenfor et snødekt pass. Her var det endelig snøfritt, en flat teltplass og en elv som renner forbi.
0 kommentarer