Dag 122 – Nordkapp

Knivskjelvatnan – Nordkapp: 12,3 km

I dag våknet jeg til strålende sol og reinsdyr som beitet fredelig rundt vannet. Det ventet en kort siste etappe. Klokken halv åtte pakket jeg ned teltet for aller siste gang på turen – en spesiell og nesten uvirkelig følelse.

Siden jeg startet tidlig, møtte jeg få mennesker før jeg nærmet meg parkeringsplassen. Der kastet jeg det siste søppelet i en container før jeg fortsatte den siste biten opp til Nordkapplatået. Etter bare noen timer på vei sto jeg plutselig der. Jeg tok de obligatoriske bildene ved metallglobusen – et synlig bevis på at målet var nådd.

Det har virkelig vært et eventyr å oppleve denne reisen. Jeg sitter igjen med en blanding av følelser – stolthet, takknemlighet og en dyp glede. Denne turen har jeg drømt om i mange år, og den har overgått alle forventninger.

Avslutningen ble feiret med vafler og cola på Nordkappsenteret, før jeg fikk haiket til The View hotell ved Honningsvåg. Kvelden ble brukt til spa og etterlengtet hvile.

Det tyngste gjennom hele reisen har vært avskjeden hjemme. Å dra fra familien – en liten sønn i rivende utvikling og en kone midt i en krevende studietid – var den vanskeligste avgjørelsen. Enda vanskeligere har det vært å vite at jeg var langt unna når hverdagen ble tung. For oss alle.

Det skal et stort hjerte til for å stå i den børen som Martine har gjort for meg og for min drøm. Det har vært en påkjenning for både psyken og for forholdet. Til tross for dette har Martine støttet meg hele veien og tilrettelagt. Både med ordning av utstyr, proviantbokser, booking av overnattinger og veldig mye mer. Hun har også støttet meg når det har vært tunge dager og hele veien heiet meg frem. Dette til tross for kronisk mangel på søvn og stort press hjemme. Uten henne hadde dette aldri vært mulig. Dette eventyret er like mye hennes som mitt.

Med denne turen håper jeg å vise at man kan nå sine drømmer. At med støtte, vilje og utholdenhet kan man få til mer enn man tror. Jeg tror også at ved å følge egne drømmer og finne egen lykke, får man mer å gi tilbake til de rundt seg. Jeg håper denne opplevelsen kan gjøre meg til en litt bedre utgave av meg selv.

Tusen takk til min elskede kone Martine for muligheten. Vi har sammen kommet oss igjennom dette.

Jeg vil takke Benjamin og Liz som har vært en stor inspirasjon med sin tur. Deres erfaringer og tips har vært til stor hjelp. Deres støtte til både meg og Martine underveis betyr utrolig mye.

Takk til mamma og pappa (Anton) for inspirasjon, oppmuntring underveis og for at dere kjørte meg til Ljosland.

Takk til Liselott, Axel og barna for støttende ord. Det var skikkelig stas å få følge et stykke av Axel og Anton. De flotte teltplassene og kveldsbadene vil bli husket.

Takk til bestemor og bestefar for hjelp med pakker, gjestfrihet i Narvik og støtte hele veien.

Takk til Kirsti og Gisle for oppvartning og oppmuntring.

Jeg vil også takke alle menneskene jeg har møtt underveis. Gjestfriheten og rausheten jeg har opplevd har gjort reisen enda mer spesiell.

Til slutt – tusen takk til alle dere som har fulgt turen gjennom bloggen. Det har varmet stort å vite at så mange har delt opplevelsen med meg.